De største hotellkjedene i verden: Marriott, Hilton og andre giganter
Bestill de beste hotellene online med sikkerhetsgaranti på SleepZon
Oppdag overnatting på din lokasjon for i kveld!Bestill de beste hotellene online med sikkerhetsgaranti på SleepZon
Oppdag overnatting på din lokasjon for i kveld!Når vi snakker om hotellimperier, er det umulig å ikke tenke på Marriott International, som med over 8 millioner rom fordelt på mer enn 7 600 eiendommer, dominerer markedet fullstendig. I porteføljen deres finner man en sann skattkiste av merker – fra de mer budsjettvennlige, som Fairfield Inn, til blendende Ritz-Carlton og eksklusive Edition Hotels. De strekker seg globalt over mer enn 130 land, noe som, for å være helt ærlig, er imponerende og bekrefter deres posisjon som bransjeledende.
Rett etter Marriott følger Hilton Worldwide, med nesten 6 500 eiendommer og over én million rom. De konsentrerer seg om mellomklasse- og luksussegmentet, og tilbyr velkjente merker: Hilton Hotels & Resorts, Waldorf Astoria og Conrad. Slik jeg ser det, har Hilton satset på det konkrete – merkevarekonsistens og et kraftig lojalitetsprogram, Hilton Honors, som effektivt bygger kundelojalitet. Det er nettopp dette programmet som sikrer dem kontinuerlig vekst.
InterContinental Hotels Group (IHG) er enda en gigant som forvalter rundt 6 000 hoteller, med nesten 900 000 rom tilgjengelig. Hva skiller dem ut? Først og fremst bred diversifisering – fra budsjettvennlige Holiday Inn Express til virkelig luksuriøse InterContinental. Etter min mening er deres styrke et velfungerende franchisesystem og en ekstremt dynamisk utvikling av boutiquehoteller, spesielt under merkevaren Kimpton.
Accor, som er Europas største hotellkjede, har rundt 5 300 hoteller og over 750 000 rom i sitt virkeområde over hele verden. Denne franske giganten kombinerer på dyktig vis luksuriøse Sofitel med Novotel (mellomklasse) og det økonomiske Ibis. Jeg ser at de satser tungt på utvikling i Asia og Afrika, og i tillegg investerer de i digitalisering for å forbedre gjestenes opplevelse.
Huazhu Group, som dere kanskje kjenner som H World, er en kinesisk gigant som stadig vokser i styrke. De har allerede over 8 100 hoteller – legg merke til at dette er mer enn Marriott! Denne kjeden ekspanderer lynraskt på det asiatiske markedet, med et tilbud som strekker seg fra økonomi til luksuriøse boutiquehoteller. Huazhu investerer tungt i teknologi, og integrerer den med kundeservicen, noe som selvsagt resulterer i bedre effektivitet og gjestetilfredshet.
BTG Homeinns Hotels Group er nok en kinesisk stormakt, med over 4 000 hoteller. Jeg mener at suksessen deres skyldes aggressiv ekspansjon og smart tilpasning av tilbudet til behovene i den voksende kinesiske middelklassen. I deres kjede finner du både budsjettvennlige eiendommer og de i toppsegmentet, noe som gir dem stor fleksibilitet i å tilfredsstille kundenes behov.
| Kjede | Antall hoteller | Antall rom | Segmenter | Aktivitetsregioner |
|---|---|---|---|---|
| Marriott International | 7 600+ | 8 000 000+ | Budsjett, luksus, eksklusiv | 130+ land globalt |
| Hilton Worldwide | 6 500 | 1 000 000+ | Mellomklasse, luksus | Globalt |
| InterContinental Hotels Group (IHG) | 6 000 | 900 000 | Økonomi, luksus, boutique | Globalt |
| Accor | 5 300 | 750 000+ | Økonomi, mellomklasse, luksus | Globalt, sterk i Asia og Afrika |
| Huazhu Group (H World) | 8 100+ | Ikke oppgitt | Økonomi, mellomklasse, luksus boutique | Asia |
| BTG Homeinns Hotels Group | 4 000+ | Ikke oppgitt | Budsjett, luksus | Kina |
Javisst, Marriott og Hilton holder fremdeles stand i Nord-Amerika og Europa. Men – og dette er svært viktig – kinesiske kjeder, som Huazhu og BTG, vokser i lynfart og endrer fullstendig maktbalansen på verdens hotellkart. Dette viser hvilken stor rolle Asia spiller som sentrum for turisme og hotellinvesteringer. Vi må imidlertid huske at hotellmarkedet, til tross for disse gigantene, fortsatt er stort sett fragmentert – uavhengige eiendommer og mindre kjeder dominerer fremdeles. Likevel driver konsolidering gjennom de største gruppene frem standardisering av tjenester, utvikling av utmerkede lojalitetsprogrammer og implementering av moderne teknologier som utvilsomt hever kvaliteten på reisene våre.
La meg fortelle deg om Jin Jiang International. Denne gigantiske kjeden fra Shanghai er nå, overraskende nok, verdens største når det gjelder antall hoteller. Forestil deg – de forvalter over 12 000 eiendommer i rundt 380 land! Dette overgår virkelig alle andre globale grupper. Denne kjeden kombinerer på dyktig vis økonomiske merker med luksusmerker, og opererer innenfor et svært bredt spektrum av markedet.
I deres portefølje er det merker du allerede kjenner, som Louvre Hotels og Radisson Hotel Group. Dette har ført til at Jin Jiangs rekkevidde strekker seg ikke bare til Asia, men også til Europa og begge Amerika. Jeg kan fortelle deg, dette gjør dem til en sann, global gigant i bransjen.
Deres forretningsmodell, slik jeg observerer det, bygger på strategisk absorpsjon av mange tidligere uavhengige selskaper. Takket være dette har de raskt økt sin markedsandel, spesielt i mellomklasse- og økonomisegmentet, som vokser i utviklingsland i et svimlende tempo.
Interessant nok, som et statseid kinesisk selskap, har Jin Jiang sterk støtte fra landets økonomiske politikk. Dette fremmer selvsagt utenlandske investeringer og ekspansjon. Selskapet hviler ikke på laurbærene – de investerer intensivt i digitalisering av tjenester, og introduserer moderne bookingsystemer og lojalitetsprogrammer som fullt ut imøtekommer dagens reisendes behov.
For å oppsummere, selv om Jin Jiang dominerer når det gjelder antall hoteller, satser de på et mangfoldig tilbud – fra enkle byhoteller til luksuriøse resorter. Dette gjør at de når et svært bredt spekter av kunder og genererer utmerkede inntekter fra ulike markedssegmenter.
La oss se nærmere på gigantenes duell: Marriott International kan i dag skilte med over 9300 hoteller globalt, mens Hilton har litt over 8000 eiendommer. Denne forskjellen skyldes, etter min mening, i stor grad Marriotts ekspansjon etter oppkjøpet av Starwood-kjeden i 2016. Dette gjorde at de kunne styrke sin posisjon betydelig innen luksus- og premiumsegmentet.
Hilton utmerker seg derimot med et mer konsekvent og gjenkjennelig lojalitetsprogram, Hilton Honors. Deres poengverdsettingssystem virker mer forutsigbart for meg, og fordelene er virkelig tiltrekkende, spesielt for de som reiser mye. I motsetning til Marriotts dynamiske Bonvoy-modell, benytter Hilton seg av basispoengpriser, noe som forenkler planlegging av belønningsbaserte reiser betraktelig.
Når det gjelder merkevarer:
Når det gjelder geografisk rekkevidde:
Disse forskjellene stammer, antar jeg, fra Hiltons langvarige historie på hjemmemarkedet og Marriotts globale utviklingsstrategi.
Og hva med digitale innovasjoner?
Når det gjelder kredittkort og finansielle partnerskap, tilbyr Hilton, etter min mening, noen av de beste løsningene på markedet. Ta for eksempel Hilton Honors American Express Aspire-kortet med en rekke eksklusive fordeler. Marriott har selvsagt sine egne attraktive kort knyttet til Bonvoy-programmet, men deres vilkår og bonuser virker mindre konkurransedyktige for meg sammenlignet med Hiltons tilbud.
For familier med barn scorer Hilton ofte poeng for gratis frokost på flere av hotellene og mer fleksible regler for innkvartering av de yngste. Marriott, selv om de utvilsomt har flere luksuriøse eiendommer, har dessverre mer begrensede fasiliteter for familier i de lavere prissegmentene. Det er verdt å sjekke dette om du planlegger en tur med småttisene.
Begge kjedene baserer sin forretningsmodell hovedsakelig på franchise og eiendomsforvaltning. Men det er en forskjell:
Og hvordan ser det ut i Polen?
Det er tydelig at begge kjedene fortsetter å utvikle sine porteføljer og lojalitetsprogrammer, og tilpasser seg kontinuerlig reisendes skiftende behov. Det endelige valget? Vel, mine kjære venner, det avhenger alltid av individuelle behov – enten du ser etter global tilgjengelighet og mangfold, eller om du verdsetter et mer konsistent lojalitetsprogram og konkrete fordeler for en som ofte er på farten.
Wyndham Hotels & Resorts er utvilsomt en gigant når det gjelder antall hoteller – over 9100 eiendommer i rundt 95 land! De satser tungt på budsjett- og mellomklassesegmentet, og i deres portefølje finner du kjente merkevarer som Ramada eller La Quinta.
På andreplass finner vi kinesiske Huazhu Group, med rundt 8100 hoteller. De har bygget sin imponerende posisjon hovedsakelig i økonomi- og mellomklassemarkedet i Kina og Asia. Dette skiller dem definitivt fra de amerikanske gigantene, ikke sant?
Choice Hotels, som vi forbinder med merkevarene Comfort Inn og Econo Lodge, forvalter over 7500 hoteller globalt. De fokuserer på enkelhet og lett tilgjengelighet når det gjelder tjenester, og betjener kunder i Nord-Amerika, Latin-Amerika og Europa.
Den franske kjeden Accor Hotels har rundt 5300 hoteller, og tilbyr et bredt spekter – fra luksuriøse Sofitel og Novotel, til økonomivennlige Ibis. De utvikler seg sterkt i europeiske og asiatiske markeder, og kombinerer på en smart måte moderne teknologi med tradisjonell gjestfrihet.
InterContinental Hotels Group (IHG) har over 5300 hoteller, og representerer merkevarer fra luksuriøse InterContinental til populære Holiday Inn. Denne kjeden, med hovedkontor i Storbritannia, opprettholder en solid posisjon også i det amerikanske markedet.
| Hotellkjede | Antall hoteller | Hovedvirksomhetsområder | Markedssegmenter |
|---|---|---|---|
| Wyndham Hotels & Resorts | 9100+ | Globalt (95 land) | Budsjett og mellomklasse |
| Huazhu Group | 8100+ | Kina, Asia | Økonomi og mellomklasse |
| Choice Hotels | 7500+ | Nord-Amerika, Latin-Amerika, Europa | Økonomi og mellomklasse |
| Accor Hotels | 5300+ | Europa, Asia | Fra økonomi til luksus |
| IHG | 5300+ | Globalt | Luksus og mellomklasse |
Det er interessant å merke seg at kinesiske og asiatiske kjeder utvikler seg lynraskt og stadig våger seg ut på internasjonale markeder. La oss se på noen eksempler: BTG Homeinns – nesten 4000 hoteller, eller OYO – over 20 000 eiendommer, hovedsakelig i India og Sørøst-Asia, selv om de har hatt noen utfordringer i det siste.
Mindre, luksuriøse merkevarer som Four Seasons eller Aman Resorts har derimot færre enn 150 hoteller. Men – og her er poenget – de utmerker seg med en helt eksepsjonell servicekvalitet og prestisje. De tilbyr individualiserte opplevelser, og blir ofte et reisemål i seg selv for premiumkunder. Det er noe jeg alltid setter pris på.
Regionale kjeder, som for eksempel Best Western Hotels & Resorts, opprettholder en sterk posisjon takket være fleksible franchisemodeller og et bredt spekter av merkevarer som dekker ulike prissegmenter. Dette gjør at de kan tilpasse seg perfekt til lokale behov og forbrukeratferd i markeder der konkurransen er tøff, og turistprofilene kan være svært varierte.
InterContinental Hotels Group (IHG) er en gruppe som virkelig skiller seg ut med sine innovative lojalitetsprogrammer. De har en bred portefølje av merkevarer som treffer ulike segmenter – fra luksuriøse InterContinental til de mer praktiske Holiday Inn Express. Jeg har observert at IHG dyktig utnytter avansert teknologi, som mobilapplikasjoner og digitale plattformer, noe som forenkler bestillinger og personalisering av tjenester betraktelig. Dette er et skritt i riktig retning.
Wyndham Hotels & Resorts, som jeg tidligere har nevnt som en leder innen antall eiendommer, har en dynamisk global ekspansjon. De satser primært på budsjett- og mellomklassemarkeder, med merkevarer som Super 8, Days Inn og Ramada. De har forenklet bookingprosessen og økt fleksibiliteten i tilbudet, noe som, etter min mening, gjør det lettere for dem å nå ut til familier og forretningsreisende. Deres effektive franchiseadministrasjon gjør at de raskt kan tilpasse seg lokale markedsbehov.
Accor, den franske giganten, investerer tungt i digitalisering og utvikling av sitt lojalitetsprogram ALL – Accor Live Limitless. Dette programmet er mer enn bare et vanlig lojalitetssystem; det kobler hotelltilbudet med rekreasjon og kulinariske opplevelser, og skaper, slik jeg ser det, en virkelig omfattende plattform for kundene. Kjeden utvikler svært aktivt segmentet for boutique- og livsstilshoteller, som Mama Shelter og Jo&Joe. Disse svarer perfekt på den økende etterspørselen etter unike, autentiske opplevelser, spesielt blant yngre reisende.
Choice Hotels har, som jeg har lagt merke til, en dynamisk vekst i Nord-Amerika og Europa, med merkevarer som spenner fra økonomiske Comfort Inn til mer eksklusive Ascend Hotel Collection. De fokuserer på å forenkle gjesteopplevelsen, og investerer i kontaktløse teknologier og rask online innsjekking. Dette bidrar utvilsomt til økt bekvemmelighet under korte opphold og forretningsreiser.
Jin Jiang International, den kinesiske giganten, utvider konsekvent sin globale tilstedeværelse ved å overta merker som Louvre Hotels og Radisson. Jeg ser at strategien deres innebærer å tilpasse seg kravene i vestlige markeder, samtidig som de sterkt opprettholder sin posisjon i det asiatiske markedet. Jin Jiangs portefølje spenner over alt fra luksushoteller til økonomiske eiendommer, noe som gjør at de kan nå ut til et svært bredt spekter av kunder.
Huazhu Group utvikler sin portefølje innenfor økonomi- og mellomklassesegmentet, spesielt i Kina og Sørøst-Asia, hvor turismen blomstrer i et forrykende tempo. Kjeden investerer i digital integrasjon og standardisering av tjenester, noe som gjør at de klarer å opprettholde merkevarens konsistens til svært konkurransedyktige priser.
Best Western Hotels & Resorts styrker, som jeg har observert, segmentet for mellomklassehoteller betydelig, ved å utvide merkevarer som Best Western Plus og Best Western Premier. Deres fleksible franchisemodell gjør at de raskt kan tilpasse seg lokale krav og gjestepreferanser. Jeg vil si at dette er avgjørende i konkurranseutsatte markeder, hvor kundeprofilene er så mangfoldige.
Det er også verdt å stoppe opp litt ved Marriott International, hvis portefølje strekker seg fra luksuriøse The Ritz-Carlton til mer tilgjengelige merker som Moxy. Denne kjeden lykkes, etter mitt syn, utmerket med å tiltrekke seg kunder gjennom luksuriøse opplevelser og en sterk tilstedeværelse i mellomklassesegmentet. Dessuten ser jeg at Marriott stadig mer våger å implementere moderne miljøvennlige og bærekraftige løsninger, noe som selvsagt tiltrekker seg miljøbevisste reisende.
Hva med Four Seasons og Aman Resorts? Disse konsentrerer seg om nisjesegmenter innen premiumkategorien, og tilbyr personaliserte og absolutt eksklusive opphold som ofte overgår standardene for stjerneklassifisering. Disse eiendommene blir, etter min vurdering, ofte destinasjoner i seg selv, og tiltrekker seg gjester som søker unike, luksuriøse opplevelser.
Har du noen gang lurt på hvem som egentlig eier alle disse store hotellkjedene? Svaret er sammensatt! Typisk er det investeringskonglomerater, private equity-fond og selskaper som er børsnotert på verdens børser. Eierne inkluderer både store institusjonelle investorer og individuelle aksjonærer. Dette danner en svært komplisert og flerlags eierskapsstruktur.
Betydelige eierandeler i kjeder som Marriott International og Hilton Worldwide tilhører investeringsfond som forvalter milliarder av dollar. Disse eierne involverer seg vanligvis ikke i den daglige driften. De fokuserer heller på strategisk tilsyn og, som vanlig i næringslivet, på å maksimere avkastningen på investeringene.
Kjeder som Accor har derimot en mer sentralisert struktur og opererer som børsnoterte selskaper med et spredt aksjonærfellesskap. Deres aksjonærer inkluderer finansinstitusjoner, individuelle investorer og pensjonsfond. Styrene og ledelsen spiller her en nøkkelrolle, og representerer eiernes interesser på et operativt nivå.
Det er også verdt å vite at eierskapet til selve hotellene ofte er desentralisert gjennom franchisesystemer og managementavtaler. I praksis betyr dette at de enkelte eiendommene ofte eies av lokale investorer eller utviklere, mens hotellmerket kun fungerer som operatør og standardgarantist. Disse uavhengige enhetene opererer under den store kjedens paraply, og betaler selvsagt lisens- eller managementavgifter til den.
Stadig oftere slår globale investorer seg sammen med lokale kapitalgrupper, spesielt i de raskt voksende turistmarkedene som Asia og Midtøsten. Slike partnerskap muliggjør, etter min vurdering, en utmerket kombinasjon av global ekspertise og lokal markedskunnskap samt kulturell innsikt.
Eierskapet til de store hotellkjedene omfatter ofte en hel portefølje av ulike merkevarer, som dekker luksus-, forretnings- og økonomisegmentene. Dette bidrar, etter mitt syn, til en utmerket risikodiversifisering og muliggjør en fleksibel tilpasning til globale reiselivs- og økonomiske trender.
Børsnoterte selskaper opererer på kapitalmarkedene og henter inn kapital ved å utstede aksjer. Dermed blir investorer medeiere i selskapet, noe som sprer risikoen og, ikke minst, motiverer ledelsen til å forvalte selskapets verdier effektivt.
Deres strategi bygger på:
Franchise, på sin side, er en forretningsmodell basert på samarbeid mellom to parter: franchisegiveren, som har velprøvd kunnskap og et etablert merke, og franchisetakeren, som opererer under franchisegiverens merkevare på avtalte vilkår. Dette gjør det mulig å raskt utvide nettverket av salgs- eller tjenestesteder uten store investeringer fra franchisegiverens side.
I motsetning til børsnoterte selskaper, bygger franchise på partnerskapsrelasjoner, preget av:
Disse modellene skiller seg også med tanke på risiko og kapitalbinding. Investeringer i aksjer i børsnoterte selskaper er mer likvide og muliggjør porteføljediversifisering. Å etablere en franchise krever større start- og driftskostnader, men gir til gjengjeld mer kontroll over den daglige driften. Valget, etter min vurdering, avhenger av mange faktorer.
Børsnoterte selskaper benytter seg svært ofte av franchisemodellen som en del av sin utviklingsstrategi, spesielt innen sektorer som gastronomi, detaljhandel eller hotellbransjen. Dette gjør det mulig for dem å:
Valget mellom et børsnotert selskap og en franchise bør avhenge av flere forhold:
La oss snakke om ekte luksus. Four Seasons Hotels and Resorts er, etter min mening, en av de mest prestisjetunge kjedene i verden. De er kjent for sin individuelle tilnærming til hver eneste gjest og en urokkelig høy servicestandard. Selv om de har et relativt beskjedent antall eiendommer – rundt 120 – setter dette merket konsekvent standarden innen luksuriøs gjestfrihet, og tilbyr enestående personalisering og diskresjon. Fantastisk, ikke sant?
For meg er Aman Resorts synonymt med eksklusivitet i boutique-format. Tenk bare: knappe 32 hoteller i 20 land garanterer absolutt privatliv og en intim atmosfære, ofte i avsidesliggende, betagende kroker av kloden. Gjennomsnittsprisene per natt plasserer Aman blant de dyreste kjedene. Hvorfor er det slik? Det skyldes en grundig oppmerksomhet på hver minste detalj, autentiske lokale opplevelser og en unik design som harmonerer perfekt med omgivelsene.
The Ritz-Carlton har i årtier vært assosiert med ypperste prestisje og luksus. Jeg husker det berømte hotellet i Hongkong, som ligger i toppetasjene av en skyskraper og som i nesten et tiår ble regnet som verdens høyeste hotell. Ritz-Carlton forener på mesterlig vis eleganse, kulturell raffinement og et eksepsjonelt servicetilbud. Dette er, etter min vurdering, det perfekte valget for gjester som forventer fullkommen perfeksjon.
Burj Al Arab i Dubai, selv om det offisielt har fem luksusstjerner, omtales ofte som et «7-stjerners» hotell. Hvorfor det? Nivået av luksus og overdådighet der er rett og slett ufattelig. To-etasjers suiter, private helikoptre, døgnåpen concierge, og interiører der gull og marmor regjerer – alt dette plasserer denne eiendommen helt i toppen blant verdens luksusikoner. Helt utrolig!
Belmond spesialiserer seg på luksuriøse resorter, togreiser og boutiquehoteller. De tilbyr ikke bare overnatting, men også unike reiser og genuint lokale opplevelser. Deres nøye utvalgte eiendommer, etter mitt syn, forener på perfekt vis autentisitet, historie og ypperste komfort. De tiltrekker seg gjester som tørster etter eksklusive eventyr og, ikke minst, ekte ro.
Mandarin Oriental skiller seg ut med sin kombinasjon av asiatisk tradisjon og moderne luksus. Merket er nok kjent for sine raffinerte spa, Michelin-restauranter og en helt eksepsjonell service som overgår bransjestandardene. Hotellene i denne kjeden finner du både i pulserende storbyer og eksklusive feriesteder.
| Hotellmerke | Antall eiendommer | Gjennomsnittspris per natt (USD) | Spesialisering |
|---|---|---|---|
| Four Seasons | ~120 | fra 800 til 5000+ | Luksushoteller og resorter med personalisert service |
| Aman Resorts | 32 | fra 1000 til 7000+ | Boutiquehoteller i intime omgivelser |
| Ritz-Carlton | 100+ | fra 700 til 4000+ | Eksklusive opplevelser i luksusikoner |
| Burj Al Arab | 1 (flaggskip) | fra 1500 til 25000+ | Ultra-luksuriøst hotell i Dubai |
| Belmond | ~50 | fra 600 til 3500+ | Luksuriøse reiser og autentiske opplevelser |
| Mandarin Oriental | 30+ | fra 700 til 4000+ | Raffinert luksus med et asiatisk preg |
Hva har disse luksusmerkene til felles? For det første skaper de unike opplevelser, ikke bare service av ypperste kvalitet. De gir tilgang til private øyer, helikoptre eller luksuriøse yachter. De arrangerer eksklusive arrangementer, som for eksempel private konserter eller VIP-plasser på internasjonale sportsbegivenheter. De satser på minimalisme i antall rom for å sikre full diskresjon og intimitet. De velger personalet strengt og trener det opp til å konsentrere seg om gjestenes individuelle behov. Og selvfølgelig investerer de tungt i den nyeste teknologien som hever komforten og sikkerheten under oppholdet.
En slik tilnærming faller spesielt i smak hos velstående kunder som søker ro borte fra masseturismen. Enkelt og greit.